Ingen snarveier – heller ikke i fjøset

Bare uker før jubelen sto i taket hos Gangstad Gårdsysteri da deres Nidelven Blå ble kåret til verdens beste ost i oktober 2023, flyttet de viktigste ansatte – melkekyrne – inn i det nye fjøset på gården. Melk fra egen produksjon er en viktig for Gangstad og kyrne har fått alle rettigheter.

Fjøset er spekket med det meste av hva moderne teknologi har å by på, som:

• DeLaval VMS V310 melkerobot med RePro, celletallsmåler og holdkamera.
• DeLaval VSM fôrmikser med to skruer.
• DeLaval BF 500 tosidig bandfôringsanlegg.
• DeLaval OptiDuo som blander og skyver fôret inn til dyra på fôrbrettet.
• DeLaval fôringsautomater ombygd til bruk av myse fra gårdens ysteri.
• DeLaval innredning, blant annet tilrettelagt for at kalven kan gå med kua.
• DeLaval kalvefôringsautomat med hygieneboks.
• Tykke gummimatter på alt areal, også på spaltene i gangareal og binger.
• Skraperobot.
• Smartgate utenfor fjøsdøra som styrer trafikken ut på beite.
• Flere smarte løsninger som brukerne har laget selv.

Valgte å bygge nytt

– Det er drifta av ysteriet som gjør at vi kan bygge et slikt fjøs, sier Ole Morten Gangstad (35). Han har ansvaret for fjøset og gårdsdrifta, mens kona Maren er daglig leder i ysteriet.

Gangstad Gårdsysteri ble etablert i 1998 og var det første gårdsysteriet i Norge med autorisasjon fra myndighetene. Nå produserer de godt over 50 tonn ost i året, og vil i år trenge 460-480 tonn melk. For tiden er besetningen på 55-56 årskyr, men det nye fjøset er bygd for 70 melkekyr.

– Det er en del av merkevaren å bruke vår egen melk i ysteriet. For oss er det ikke noe poeng å utvide produksjonen ut over det. Akkurat nå er vi under opptrapping med mange førstegangskalvere. Om noen år vil vi ha en høyere gjennomsnittsalder på dyra, ha høyere ytelse per ku og få mer melk gjennom fjøset, sier Ole Morten.

De sto i valget mellom å ruste opp det gamle fjøset eller starte på nytt.

– Det gamle fjøset var egentlig ikke så tungdrevet. Det var robotfjøs med løsdrift, men det var for trangt og ga ikke god nok trivsel for dyra. Innredningen var utslitt og det var et gjødseltrekk jeg var blitt rimelig lei av. Dersom jeg skulle holde på i 30 år til, måtte jeg bygge nytt. Det har blitt en helt annen arbeidsplass. Vi har fått alle dyra rundt samme fôrbrett, sier Ole Morten.

Oppdager all brunst

De har satt inn en ny VMS V310 med brunst- og drektighetssystemet RePro. I tillegg har de tatt med seg celletallsmåleren og holdvurderingskameraet fra den gamle roboten.

– Melkeroboten vi hadde var 15 år og såpass gammel at vi valgte å oppgradere til en ny VMS 310. RePro synes jeg fungerer utrolig godt. Spesielt siden jeg ikke selv går i fjøset hele tida, er det veldig greit med RePro. Vi har en fast ansatt på heltid og en del avløsere i fjøset. I tillegg letter det brunstsarbeidet ganske mye i beitesesongen når kyrne går ut og inn som de vil. Ingen dyr går forbi meg med inseminering. Brunst og syster fanges opp veldig tidlig, og jeg har eksempler på at RePro varsler syster som dyrlegen først har tolket som normal brunst. Jeg ser på omløpsprosenten at det går rette veien, sier Ole Morten, som inseminerer selv.

Gangstad bruker holdvurderingskameraet aktivt. Han styrer selv kraftfôrtildelingen og en gang per uke vurderer han tildelingen til hver enkelt ku.

Han var også sikker på at han skulle ha med seg celletallsmåleren fra den gamle roboten.

– Jeg skjønner ikke helt de som ikke har satt inn celletallsmåler. Erfaringsmessig går celletallet opp og ned og det synes jeg det er veldig greit å kunne følge med på. Celletallet påvirker ikke kvaliteten på osten, men høyt celletall kan gi dårligere osteutbytte av melka. Nå har vi imidlertid sjaltet ut en del dyr og celletallet er ganske bra, sier han.

Sammenlignet med den gamle Classic-roboten, sier Ole Morten at V310 er mer stabil.

– Den takler flere jur. Det er færre den ikke finner spenene på. Jeg har ikke studert tida, men den er utvilsomt mye kjappere og mer nøyaktig, sier han.

Dobbeltsidig bandfôring

Den nye grovfôrlinja i fjøset med mikser på 19 m3 og bandfôring kan programmeres til å fordele fôrrasjoner til flere seksjoner på begge sider av fôrbrettet. Dette bruker Gangstad svært aktivt. I tillegg har han fått tak i et brukt magasinbord med plass til fem rundballer, og er selv i ferd med å automatisere matingen til mikseren. Han har også planer om å installere automatisert tilsetning av ensileringsmiddel i mikseren, for at fôret skal holde seg bedre sommerstid.

Gangstad tildeler også kraftfôr til ungdyra med fôrbandet. – Dette programmeres på samme vis som ved grasfôring med antall kilo per binge og tidspunkt for fôring. Jeg kjører ut kraftfôr alene på bandet og legger det oppå graset på fôrbrettet tre ganger i døgnet. Det er for å gjøre kraftfôret mer tilgjengelig og grovfôret mer attraktivt. De får kraftfôr fram til de er et halvt år, og deretter bare gras.

Skyver og blander fôr

I grovfôrlinja inngår også DeLavals selvgående fôrskyver og fôrblander OptiDuo. Den går hver tredje time, to timer etter forrige grasfôring fra bandet og én time i forkant av neste. OptiDuo er konstruert slik at den «skrur» fôret inn mot hekken, slik at det blir blandet og mer attraktivt.

– Vi ser at dyra møter opp for å ete mer. Vi er opptatt av at kyrne skal ha tilgang på fôr hele tida, og hadde jeg ikke hatt OptiDuo, måtte jeg ha gjort jobben manuelt flere ganger om dagen. Den er arbeidsbesparende, konstaterer Ole Morten.

I-mek-selger Vegard Berg Forberg, som har fulgt opp fjøsbygginga på Gangstad fra Felleskjøpet, legger til at OptiDuo sørger for å opprettholde kutrafikken og mer bevegelse i fjøset.

– Etter hvert har vi fått OptiDuo til å fungere bra. Men fôrbrettet, som er 3,20 meter, skulle ideelt sett vært bredere, og det burde vært snuplass i enden, sier Gangstad. Forberg legger til at «smertegrensen» for en OptiDuo går ved tre meter bredt fôrbrett.

ARBEIDSBESPARENDE OG TRAFIKKSKAPENDE: «Å fôre på» har fått helt ny mening etter at OptiDuo kom til gårds. Hver tredje time blander og skyver den fôr inn til dyra.

Fôrer med myse

Gangstad blander rundballer, kraftfôr, halm og mineraler i mikseren. Han har laget en selvkomponert «sak» som tilsetter halmen automatisk, og er i ferd med å lage en automatikk for tilsetning av mineraler. Etter at han fikk det brukte DeLaval magasinbordet med plass til fem rundballer, trenger han ikke starte opp traktoren mer enn annenhver dag vinterstid.

Gangstad legger stor vekt på å ha godt grovfôr og så lavt kraftfôrforbruk som mulig. Kyrne får kraftfôr i melkeroboten, fôrmiksen og én automat i fjøset. Han har tre kraftfôrsiloer. Kyrne for to kraftfôrblandinger, én av dem i roboten og begge i kraftfôrautomaten. Han bruker en annen blanding til ungdyra.

Det spesielle er at de fôrer med myse fra ysteriet. To kraftfôrautomater i fjøset er ombygd til myseautomater, en i hovedavdelingen og en i velferdsavdelingen. Mysen går med selvfall fra en lagertank til automatene, der en luftventil åpner og kalibrerer mysemengden.

– Tildelingen av myse trappes opp på samme måte som kraftfôr. Vi starter med 4-5 liter og etter tre uker får hver ku 25 liter i døgnet. 12 liter myse tilsvarer ca. én kg kraftfôr i energi. Men ikke alle vil ha. Normalt bruker vi 600 liter i døgnet, forteller Ole Morten.

Smart beiting

Om sommeren gir ikke Gangstad kraftfôr i miksen, bare i melkeroboten og automaten. Han vil sikre at kyrne kommer inn fra beite for melking. Dessuten trenger ikke kyr i slutten av laktasjonen fôr inne.

– Å ha kuer på beite utenfor fjøset og gården, er også en del av merkevaren. Nå beiter vi på 150 mål, 100 til kyrne og 50 til ungdyra, og det var en av grunnene til at fjøset ble lagt her, sier Ole Morten.

De har lagt ned mye arbeid og ressurser i de fine beitene rundt fjøset. Det er kjørt på toppdekke med sand på gangvegene, og beitinga styres av Smartgate'n fra gamlefjøset som Ole Morten har installert utenfor fjøsdøra.

– Vi har mer beiting nå enn i gamlefjøset, blant annet for å presse ned kraftfôrforbruket. Sammen med fôringsrådgiveren har jeg gått gjennom hvert enkelt dyr og vurdert om vi kompenserer godt nok med beiteopptaket, sier Ole Morten.

Kraftfôrforbruket på årsbasis er lavt, 21-22 kilo pr. hundre kilo melk. Den første sommeren med nyfjøset er forbruket helt nede i 16 kilo.

– Vi satser på høyt tørrstoff i melka. Vinterstid har vi ca. 5 % fett og 3,5-3,6 % protein. På sommeren ligger vi rundt 4,5-4,6 % fett og 3,6-3,7 % protein. Vår erfaring er at fettprosenten går opp med bra grovfôr og lite kraftfôr, sier Ole Morten, som er mer usikker på hvordan mysen virker.

– Smartgaten er blitt en beiteport. I starten på beitesesongen får kyrne to nye beiter hver dag. Senere når veksten går litt ned, får de ett beite i døgnet. Beiteskiftene er 5-7 mål. Høylaktasjonskyr går inn og melker seg 2-3 ganger i døgnet, mens de andre ikke går like ofte. Alle må inn for å drikke. Selv om vi nå har flere kyr, henter vi ikke dyr på beite. Beiteporten er stengt fra klokka fem til ni om morgenen, som gjør at vi kan huke tak i dyr før de går ut, sier Ole Morten.

Kalven med kua

Både kalvefôringsautomaten og kjøletanken til automaten har vært med fra gamlefjøset. I det nye fjøset går imidlertid kalvene sammen med kua.

– I hovedsak går kalvene i lag med kua til rett før de trappes ned, det vil si når de er rundt 40 dager. Kalvene går i velferdsavdelingen og der ville vi ha halmtalle framfor liggebåsene til kyrne, som kalvene kunne ligge på. Da kan de gå sammen, men vi kan også stenge og skille ku og kalv hvis vi ønsker det. Vi har tilpasset innredningen i avdelingen så kalven skal være bare der og Ikke renne rundt i fjøset. Foreløpig har vi ikke prøvd å la kalven følge kua på beite. Det vil være arbeidsbesparende og kalven vokser godt. Hvis det fungerer, så gjør vi det, sier Ole Morten, som understreker at han ikke har et dogmatisk syn på kalv og ku.

– Det er fordeler og ulemper. Vi har prøvd kalvene i fôringsautomaten etter tre uker, men de vil fortsatt være sammen med kua. Vi vil tilpasse oss det som fungerer, sier han.

I LAG: Ku og kalv går i lag rundt 40 dager etter fødsel.

Går på gummisåler

«Nå går'n på gummisåler», sang Einar Rose. Det gjør også dyra i fjøset på Gangstad. I tillegg til liggemattene i båsene, er det gummibelegg på alt areal. Det er spalter med gummimatter på hele gangarealet og i alle binger.

– Alt av betong er gummibelagt. Klauvene ser likevel ut til å slipes ned og ikke bli forvokste. Vi har hatt bare ei klauvskjæring hittil, men det ser bra ut. Det er også lite utskifting av dyr. Etter innsett i nyfjøset, har vi ikke nødslaktet ei eneste ku. Vi har også lite halting. Jeg er ganske sikkert på at det er gummien som gjør det, sier Ole Morten, som sier det er en investering i dyrevelferd.

– Når du berger dyra, mener jeg du kan regne hjem investeringen over ikke så veldig mange år. Det er gull og noe jeg aldri var i tvil om.

Gummien er Kreiburg KEW Pluss som er ca. 6 cm tykk.

PÅ GUMMI: Alt betongareal er belagt med gummi, både i båser, gangveger og binger.

Lyst, trivelig og rasjonelt

– Fjøset på Gangstad har blitt kjempeflott. Det er lyst og trivelig, og det er blitt rasjonelt med mye automatikk som er med på å lette hverdagen. Det er fokus på dyrevelferd, ikke minst at dyra har det bra fra start, noe som betyr svært mye, sier Forberg i Felleskjøpet.