Håkon Rotneim(53) har vært bonde I 35 år, samdriftsbonde fra 2007 til 2021, og så har han drevet alene de siste tre årene med en ansatt og litt ekstra hjelp i onnene etter at han kjøpte ut de andre deltakerne i samdrifta. 77 årskyr i det romslige lausdriftsfjøset på ca 2500 kvadratmeter pluss frittstående kalvehytter på utsiden produserer årlig 800 tonn melk. Diplom for høg avdrått signert av Håkons rådgiver Gullik Riste i Felleskjøpet viser 12 049 kg EKM pr ku i 2023. Etter frislippet av melkekvoter i sommer har agronomen fra Buskerud landbruksskole økt prognosen til 830 tonn, mens avdråtten for siste 12 måneder nå er oppe i 12 376 kg EKM. Over halvparten av kvoten er leid.
Grovfôret er viktigst
– Godt grovfôr er alfa og omega. Uten det blir det ikke mye melk. Du kan ikke greie det med kraftfôr, men vi har løfta feittprosenten til 4,1 med rapskake, sier Håkon. Han dyrker 330 egne og ca 200 leide dekar, og han baller tre avlinger nede i dalen og to avlinger på fjellet. Alt er tidlig i år, og det ligger an til rekordavlinger.
Av vekster har Håkon mest timotei og bladfaks, men han kjører også noe raigras og han har så smått begynt å prøve hundegras. Tidlig høsting og ensilering med Sil-All 4x4+ mjølkesyrebakterier er oppskrifta.
Tredjeslåtten regner han med å ta i midten av september. 70-80 ungdyr høster i tillegg maten sjøl på beite på fjellet. De får bare litt mjøl i neven for kosens skyld.
SÅ STORE: Håkon Rotneim og Gullik Riste er imponerte over maisplantene ved Hallingdalselve.
Maisen har kommet til Hallingdal
I år har Håkon også sådd 20 dekar mais rundt tunet nede ved Hallingdalselve på ca 275 meter over havet. Hallingdals første maisdyrker er forespeila rundt 1000 fôrenheter pr dekar av Norsk Landbruksrådgiving. Plantene er over 270 cm høye i midten av august, og Håkon er entusiastisk. Kolbene er fingertykke, knasende gode og bladene har også en god søtsmak. Håkon har kjøpt en brukt maissnitter fra Østerrike og satser på å presse snitta mais i rundballepressa. Men han har også forberedt seg på å legge den i stakk, som en plan B.
God hjelp i fôrplanlegginga
Med fôringsråd fra Rune Lostuen, produktsjef på kraftfôr i Felleskjøpet Agri, har Håkon lagt om fôringa slik at han nå gir maks 6 kg kraftfôr i melkeroboten. Med bare en robot og ingen egen kraftfôrautomat gir det en bedre flyt i melkinga. Resten av fôret gir han blanda på fôrbrettet.
– Håkon har en vanvittig bra produksjon i et fjøs med høgt belegg. Det er utrolig moro å jobbe med så dyktige og framoverlente folk, sier Rune Lostuen. Han mener at Håkon fortsatt er på vei oppover i ytelse etter overgangen til Holstein.
– Gammelt brød er rimelig fôr, men det er en utfordring med å få stabil vom. Da er det fint å ha Rune og Felleskjøpets fôrplanleggingsprogram på laget. Rune er flink til å justere, og han har laget en veldig god resept, sier Håkon og lister opp mengder pr melkeku pr dag:
- 4,5 kg brød og brødvarer fra Gol Bakeri AS
- 0,5 liter melasse
- 3,0 kg Betfôr
- 1,1 kg Formel Fullfôr
- 1,5 kg rapskake
- 0,5 kg tørr halm
- 80 gram proteinkonsentrat
- Pluss Fullfôr Brød saltredusert tilskuddsfôr med mineraler og vitaminer
- ca 50 kg rundballefôr fra 1., 2. og 3. slått
Kyrne får fri tilgang av fôrblandingen. Han fôrer bare en gang pr dag, men han dytter på fôret flere ganger om dagen med en Avant med fôrskrue. På morgenen rensker han fôrbrettet. Det som ligger igjen hos okser og ungdyr blir kasta, og så får de restene fra kyrne sammen med en egen blanding. Sinkyr får også egen blanding, så det blir tre fullfôrblandinger pr dag i mikseren.
Høyt på dyrevelferdsindikatoren
– Dataen er veldig bra, sier Håkon, og viser til at den gir røde tall for kyr som ikke har det bra. Det er sjelden. Jurbetennelse har han nesten ikke, dyrlegen er en sjelden gjest og penicillin blir nesten ikke brukt. Så ligger også dyrevelferdsindikatoren hans hos TINE på 121. Landsgjennomsnittet er 109, og Håkon lurer på om det kan være rasen som sikrer friske dyr.
– Stordrift er ikke negativt for dyrehelsa. Det kommer også an på hvordan det blir drevet, sier golingen, som har 230 storfe med stort og smått.
HOLSTEIN: - Jeg har ikke hatt problemer med feite kyr etter at jeg skifta rase, sider Håkon Rotneim.
