14.05.2024 | Tekst og bilde: Karstein Brøndbo

Espen Opdal (46) har 15 600 slaktekyllinger klare for levering i et kyllingfjøs fra 2009, når Samvirke er innom i slutten av april. Ross-kyllingene er fôra fram med Kromat Kylling 1 og en høy andel av sluttfôret Kromat Kylling 3 Enkel. – Den er enkel og billig, og det har fungert bra for oss. Vi må stramme litt inn på fôringa på slutten for at de ikke skal vokse for raskt, sier Espen. Han og kona Margrethe tok over drifta av gården Svaliaunet i Overhalla i 2016. Hun har full jobb som anestesisykepleier utenom, mens Espen kutta ut lærerjobben for å ha tid til både kylling og melk i samdrift.

Streng lærer med godt management

– Han er en veldig streng lærer, sier Margrethe. – Godt resultat med rimelig fôr henger sammen med bra hus og miljø, og et godt management, sier Talita. Felleskjøpets nye salgs- og fagkonsulent på fjørfefôr på Steinkjer viser til at Felleskjøpet Agri har flere fôrslag til Ross 308, slik at fôrprogrammet kan tilpasses forholdene hos hver enkelt kunde. Den siste tiden har vi sett et økende salg av Kromat Kylling 3 Enkel. Å bruke fôret like etter startfôr er ikke like vanlig, og en forutsetning for å lykkes med denne fôringstrategien er gode rutiner og management hos produsent. Det er det tydelig at Espen har.

– Vi er veldig nøye med grundig vask med høytrykkspyling, skumlegging og desinfisering rett etter slakting for å få tørka godt opp mellom innsett. Så har vi dugnad med nydusja venner og slektninger med shorts og gårdens gummistøvler, som setter inn kyllingen. Det er veldig sosialt, med kaffe og skuffkake før kyllingene kommer, og gjengen ber om rapport gjennom innsettet om hvordan det går med kyllingene.

Fjøset er varma opp til 32,8-33°C ved ankomst, og de nyklekte kyllingene blir fôra på papir et par dager og får tilgang til leker og strøbasseng. Vannbåren varme i gulvet og god ventilasjon bidrar til godt og tørt miljø, som sammen med fôret fra Felleskjøpet sikrer oss friske, rene dyr som har god tilvekst med lavt fôrforbruk med et rimelig fôr. Det gir et godt dekningsbidrag, som ligger høyt sammenlignet med de andre leverandørene til Ytterøykylling, forteller Espen.

Den strenge læreren forteller om god tråpute-score, lite kassasjon og ascites, men han vil ikke dele noen tall med oss. Så her får vi stole på Talita, som har innsyn i effektivitetskontrollen, og heller ikke røper noe. Den strenge læreren slipper heller ingen fremmede inn i fjøset. To økter i fjøset hver dag, måling av vannforbruk, daglige registreringer på effektivitetskontrollen og justering av fôring opp mot de beste innsettene er ingredienser i Espens oppskrift. I tillegg til gode råd fra Dag Vidar Barstad, som er produsentkoordinator i Ytterøykylling og kyllingbonde.

Viktige rådgivere i vanskelig sak

– Jeg har også hatt veldig god nytte av Felleskjøpets rådgivere, Ivar Bjerkan tidligere og nå av Talita, skryter Espen. – De tar telefonen når jeg ringer. Vi diskuterer resultater og idéer, og de kobler inn teknisk hjelp, hvis det er noe med siloer eller fôringsanlegg. Kyllingene klarer seg ikke lenge uten fôr, og det er 23 mil til Skansen etter fôr, om det skulle bli tomt eller skje noe annet, slik det gjorde i fjor sommer:

– Vi oppdaga ekstremt mye fôrsøl midt i innsettet. Kyllingene kasta fôr ut på gulvet, de spiste ikke opp, de vokste ikke og så begynte de å hakke på hverandre. Noe var ikke bra, og jeg skulle til å ringe Dag Vidar , men han ringte først. Vi fikk beskjed om at det var forhøya seleninnhold i fôret, og skifta til noe gammelt fôr, etter å ha båret ut det som var i fôrskålene. Vi ga kyllingene papptallerkener mot hakkinga, og brukte mer tid på dem . Felleskjøpet kom med sugebil og nytt fôr, men det gikk et par dager på grunn av at mange var berørt. Da var jeg bekymra, innrømmer Espen.

Ryddig reklamasjonsbehandling

– Resultatet for innsettet ble dårligere, men vi fikk erstatta ekstra arbeidstid, ekstra kostnader og tapt fortjeneste sammenlignet med gode innsett. Saken ble veldig ryddig håndtert av Felleskjøpet, så vi er godt fornøyde, sier Espen Opdal. Talita, som begynte i jobben etter at dette skjedde, forteller at hun jevnlig har samarbeidsmøter med Ytterøykylling, Norsk Kylling og Nortura for å følge med på utviklingen i slaktekyllingproduksjonen. – Fra i høst så opplever kyllingprodusentene en stor økning i slaktevekt og gode resultater på helse. Dette gir oss veldig fornøyde kunder som gir gode tilbakemeldinger på at fôret fungerer bra om dagen, sier Talita Bastesen Nilsen.

Syrekanne og doseringsanlegg
SYRE I DRIKKEVANNET: – Maursyre tilsettes drikkevannet med en medisinblander for å bedre tarmhelsa til kyllingen, sier Espen Opdal.