Det rødmalte fjøset med betongsiloer speiler seg i den blanke Austefjorden den solfylte oktoberdagen Samvirke er på besøk. Høstlufta er frisk og kald, det er nysnø på fjelltoppene og ute på tunet ønsker Ingunn Holsvik velkommen til gards.
Jordvern i praksis
Hun fremstår som selve definisjonen på sunnmørsk gjestfrihet. Selvsagt skal gjester få kaffe. Ingunn har bare stelt i stand «noe enkelt». Nybakte rundstykker, nybakte pizzasnurrer, hjemmelaget ripssaft og syltetøy av bringebær fra hagen. Bonden synes hun bor på verdens vakreste plass. Hun verdsetter å kunne utnytte ressursene enten det er snakk om graset som slås på setra, markjordbærne i grøftekanten eller hummeren i fjorden. Hun er matprodusent og naturforvalter langt inn i beinmargen. Da datteren Ingrid og svigersønnen Jan Øystein skulle bygge hus på gården, foreslo en mann på landbrukskontoret og bygge det på enga rett foran det eksisterende bolighuset. Ingunn trodde ikke sine egne ører. Bygge hus på dyrka mark, skulle hun ha seg frabedt.
- Ikke at jordlappen er så stor, men vi dyrker jo fôr der. Det må være nok av steder å bygge hus på, til at vi ikke trenger å bygge på dyrka mark, sier Ingunn. Familien slår gras på 120 dekar og har melkekvote på 93 tonn.
Fjøssjef
Ingunn har melka de tretten kyrne i 38 år. Det er mannen Hallgeir, som kommer fra gården, men siden han likte seg så godt som bilmekaniker, fant ekteparet ut at den mest fornuftige arbeidsfordelingen, var at Hallgeir fortsatte å jobbe utenom, mens Ingunn var sjefen i fjøset. Maskinene og jordveien er det først og fremst Hallgeir som har tatt seg av. Ingunn satte stor pris på hjelp fra de eldre generasjonene da hun selv var nyinnflytta på garden og vil gjerne videreføre det gode familiesamarbeidet til neste generasjon.
- Siden både dattera mi og svigersønnen min jobber utenfor gården, har jeg bidratt mye med barnepass for å få logistikken til å gå rundt. Jeg pleier å si at jeg har fleksikyr. Noen ganger melker jeg klokka seks og andre ganger klokka ni. Både menneskene og dyra må tilpasse seg her på gården, smiler Ingunn.
Lykkelig som liten: Etter 38 år med melking morgen og kveld har Ingunn kjøpt brukt melkerobot fra DeLaval til sine fjorten kyr. Hun synes det gikk overraskende greit for både folk og dyr å vende seg til den nye budeia.
Brukt robot
Det er lenge siden Ingunn bestemte seg at hun skulle gi seg når hun fyller 67. Fra nyttår overtar datteren og svigersønnen ansvaret for gårdsdrifta. Ingunn og Hallgeir var klare på at den nye generasjonen selv måtte få bestemme hva de vil drive med, men de erfarne bøndene ville gjerne bidra til å gjøre overgangen så enkel om mulig. Det har vært snakk om både ammku og sau, men da inseminøren en dag foreslo brukt melkerobot, var tanken vanskelig å bli kvitt. Familien tok kontakt med sin lokale imek-selger i Felleskjøpet, Lars-Markus Svensson, som var mer enn interessert i å hjelpe familien med å gjøre drømmen til virkelighet.
- Etter at DeLavals nye VMS300-serie kom på markedet ønsket flere bønder å oppgradere melkeroboten sin til den nyeste teknologien. Det betyr imidlertid ikke at de eldre melkerobotene ikke fremdeles kan gjøre nytte for seg, sier Svensson. Modellen han solgte til Ingunn og Hallgeir var en 2008-modell, DeLaval Classic.
Vi skiftet ut alt som måtte skiftes ut og monterte roboten. Etter montering har de tre måneders garanti, forteller Svensson.
Hjelp fra Felleskjøpet: Det var den lokale imek-selgeren fra Felleskjøpet, Lars-Markus Svensson, som hjalp familien både med å finne den brukte melkeroboten og med å planlegge hvordan den skulle settes inn.
Løsdrift fra 93
Siden Ingunn og Hallgeir har hatt løsdrift siden 1993, var det ikke spesielt krevende å tilpasse fjøset til melkerobot. De måtte sage hull i fjøsveggen for å få roboten inn, men dette hullet har de valgt å sette en port i, i tilfelle de trenger å frakte inn store ting også på et seinere tidspunkt. De saget også hull i betongveggen der hvor melkestallen med fem organ stod tidligere, slik at roboten fikk plass. Melkegraven er den samme som tidligere. Tidligere hadde de kraftfôrautomat i en av liggebåsene, men nå som dyra får alt kraftfôret i melkeroboten, kan de øke fra tretten til fjorten melkekyr. For å oppfylle kravet om at teknisk rom med kompressor og vakuumpumpe må være en egen branncelle, laget familien et helt nytt og fullisolert rom på låven.
Tilvenningen gikk veldig greit, både for mennesker og dyr. Kyrne måtte leies inn i roboten et par dager, mer komplisert var det ikke. For sin egen del, filmet Ingunn både den siste melkingen i melkestallen og den første melkingen i roboten med mobiltelefonen sin, så var det mentale skiftet gjennomført.
- Noen synes nok at vi er litt sprø som kjøper melkerobot til en så liten besetning, men hvis det er dette som skal til for at vi fremdeles skal kunne produsere melk og kjøtt her på garden, synes vi det er en veldig fornuftig investering, sier Ingunn.
Kraftfôr i roboten: Kyrne får nå alt kraftfôret i roboten. Det betyr at Ingunn fikk en liggebås til overs og kunne øke besetningen fra tretten til fjorten kyr. Kyrne på gården har gått i løsdrift siden 1993.
Kan ikke bare prate
Ingrid og Jan Øystein er svært takknemlige for at Ingunn og Hallgeir ønsker å legge til rette for at neste generasjon skal få en best mulig start. Siden Ingrid er allergisk mot både gras og dyr, har hun alltid spøkt med at hun må gå i farens fotspor og finne en partner som kan gå i fjøset, mens hun fortsetter å jobbe for Helse Førde. Den rollen tar Jan Øystein, som også er vokst opp på gård, gjerne på seg.
- Det er ikke så lett å leve av et så lite bruk og vi ser mange i vår situasjon som legger ned, men nå som vi har fått melkerobot, tror vi drifta lar seg kombinere med jobber utenom gården. Vi synes det er viktig å ha landbruk over hele landet, men det hjelper ikke bare å snakke om det. Skal det skje, må noen også være villig til å gjøre jobben på mindre vestlandsbruk, og nå har vi bestemt oss for å prøve. Norskprodusert mat med god dyrevelferd og lavt antibiotikaforbruk er viktig for samfunnet, sier Ingrid.
Rigget for framtida: Hallgeir og Ingunn er glade for at Ingrid og Jan Øystein vil overta livverket deres. Ingrid og Jan Øystein er takknemlige for at de får god hjelp i overgangsfasen.
Krevende å finne utstyr som passer oss
- Det kommer godt med å være mekaniker, når du stort sett må på bruktmarkedet for å finne egnet redskap, sier Hallgeir.
Verken store rundballepresser eller finsnittere er aktuelt for familien Holsvik. De tar to slåtter på 120 dekar. 40 dekar ligger i nærheten av gården, mens 80 dekar ligger på setra ca fem kilometer fra gården. I slåtten er det fôrhøster, vossakassa, lastebil og tårnsilo som gjelder. En Serigstad silotømmer fra 1988 er den beste investeringen Hallgeir har gjort. Ved hjelp av den daler grovfôret ned gjennom en luke i take, og det er lite bæring av fôr.
- Jo større gårdene blir, jo vanskeligere blir det for oss som driver i mindre skala å finne utstyr som passer for vår drift. Vi må stort sett kjøpe brukt og være veldig flinke til å ta vare på det vi har. Det kommer veldig godt med å være mekaniker når man har en maskinpark som vår, sier Hallgeir.
Fikk 400 000 kroner i tilskudd
Det er kamp om midlene, men vi prioriterer små og mellomstore bruk, sier rådgiver Bjarne Øygard på Innovasjon Norges kontor i Møre og Romsdal.
Familien Holsvik fikk 400 000 kroner i BU-tilskudd for å sette inn brukt melkerobot og gjøre nødvendige ombygginger.
- Vi har tydelige føringer som sier at vi skal prioritere små og mellomstore bruk. Alle prosjektene vi støtter må være lønnsomme, men prosjekter hvor yngre drivere vil overta og hvor tilskudd fra oss kan bidra til at produksjonen opprettholdes framfor at drifta avvikles, er spesielt attraktive, sier Øygard. Skal du få tilskudd fra Innovasjon Norge til å sette inn brukt melkerobot, kan ikke den samme melkeroboten ha utlyst BU-tilskudd tidligere.
Salgskonsulent Lars-Markus Svensson forteller at Felleskjøpet og DeLaval fram til jul har innbyttekampanje til alle som vil oppgradere fjøset med en melkerobot av typen DeLaval VMS 300 eller 310.
-Det gjør at vi har en del brukte roboter til salgs. Det er bare å ta kontakt, sier Svensson.
Lykkelig som liten: Innovasjon Norge prioriterer små og mellomstore bruk når de deler ut sine BU-midler.
