Tidligere i år kom nyheten om at Norgesmøllene, Yara, Reitan Retail og Felleskjøpet Agri går sammen om å produsere et brød med lavere klimautslipp. Aktørene i verdikjeden for mat vil produsere et klimabrød som skal selges i butikkene til Rema 1000.
Norske kornprodusenter vil selvsagt spille en avgjørende rolle i dette samarbeidet. Nå er det klart hvem som er de første bøndene som skal teste ut ulike tiltak som skal ligge til grunn i framtidens dyrking av klimakorn.
Felleskjøpet har inngått avtaler med spesifikke kornbønder som blir referansegruppa, og som vil følge et program med tilrettelagt rådgivning og oppfølging. De vil hjelpe Felleskjøpet med å identifisere de mest relevante og klimasmarte dyrkingstiltakene.
– Dette er et pilotarbeid, men det er viktig at vi kommer i gang – i tett samarbeid med norske kornbønder, sier Kjetil Randem i Felleskjøpet.
– Vi har hatt første møtet allerede. Dette er produsenter som allerede er langt framme i skoa på bærekraftige tiltak i matproduksjonen. Gjennom dette prosjektet vil vi sammen sette det enda mer i system. Pilotbøndene får enkelt sagt anledning til å tjuvstarte på det som framover blir den nye normalen for norsk kornproduksjon, sier Kjetil Randem, forretningsområdesjef korn i Felleskjøpet Agri.
Viktig bidrag
Sigbjørn Aurland fra Åsnes i Innlandet er en av pilotbøndene som skal dyrke klimakorn.
– Med dette prosjektet er det tydelig at landbruket er en del av løsningen på klimautfordringene. Jeg gleder meg til å være med å bidra til en enda mer effektiv og bærekraftig matproduksjon. Vi skal være stolte av jobben vi gjør i norsk landbruk, sier Sigbjørn Aurland.
Hovedpunktene i samarbeidet langs verdikjeden handler i hovedsak om følgende:
- En intensjonsavtale med hensikt å redusere utslippene fra norsk matproduksjon, fra gjødselproduksjon til ferdig matvare.
- For å nå målene vil selskapene ta i bruk nitrogenholdig mineralgjødsel produsert ved hjelp av elektrolyse og fornybar energi, bedre agronomisk praksis og digitale verktøy.
- Havre og hvete blir de første tilgjengelige produktene, med mellom 25 til 30 prosent lavere karbonavtrykk enn vanlig havre/hvete produsert med tradisjonell mineralgjødsel og dyrkingspraksis.
- Intensjonen er å produsere et brød med havre som blir tilgjengelig i REMA 1000 sine butikker i 2025.
Agronomisk praksis
Det er under punktet om agronomisk praksis og digitale verktøy de nye pilotbøndene vil spille en sentral rolle. Felleskjøpet har definert en rekke ulike tiltak bøndene kan ta i bruk for å produsere et mer klimavennlig korn. Dette er tiltak som blant annet reduserer nitrogenutvasking og lystgass- og fosfortap. Andre tiltak bidrar til jordhelsa øker karbonlagringa og styrker biologisk mangfold.
Såing av såkorn hos Sigbjørn Aurland i Åsnes i Innlandet. Bak traktoren følger en Väderstad Spirit 600C kombisåmaskin med en BIodrill 360. (Foto: Felleskjøpet)
– Det er ikke et krav om at alle må gjennomføre samtlige tiltak, men produsentene må bruke digitalt skifteregistreringsverktøy, og ha mulighet til å måle forbruk av innsatsmidler og avling på areal. Gjennom de ulike tiltakene vil vi etablere en metode for å måle, dokumentere og rapportere tiltakene – både på gården og i resten av verdikjeden gjennom en tredjepart, sier Randem.
Han understreker også at tiltakene som er satt opp for sesongen 2024 er et utgangspunkt.
– Vi ønsker å jobbe tett med kornprodusentene og hente erfaringer. Her vil sikkert komme nye innspill til listen over tiltak, og noen vil kanskje gå ut gjennom samarbeidet med referansegruppa. Dette er et pilotarbeid, men det er viktig at vi kommer i gang – i tett samarbeid med norske kornbønder, sier Kjetil Randem i Felleskjøpet.
Dette er pilotbøndene som skal dyrke klimakorn:
Henrik Kjeldsen, Nome i Telemark
Georg Solberg, Sandefjord
Sigbjørn Aurland, Åsnes
Olav Vold, Stange
Svein Bjerke, Ås
Asgeir Holt, Aremark
Jens Golden, Halden
Kåre Jørgen Slang, Skjeberg
Elin Marie Stabbetorp og Kjartan Oen Pedersen, Nes/Sør-Odal
Hans Stumberg, Nes
Torbjørn Andvik, Ramnes